(OBS: Denne bloggen er dedikert til mine geekye sider. Dette gjelder selvsagt også mine dataproblemer, derfor kommer følgende post, vakkert illustrert med bilder)
Etter at jeg har begynt å bruke (enda) flere av døgnets timer på lesesalen, har jeg lagt merke til at PC’en min bråker litt. Vifta skrur seg på med en gang, den uler som en trist hund, og går i høygir helt til jeg skrur dataen helt av. Det funker ikke engang å bare restarte den. Den har aldri oppført seg sånn i windows, kun i ubuntu, så jeg ble litt forvirret. Jeg har googlet litt, og funnet ut at det nok skyldes en windows-driver som i realiteten lar maskinen overopphetes, bare så den skal være litt stillere. Det vil jeg jo ikke (det korter levetida på min elskede PC). Problemet er bare at når vifta først begynner å gå i høygir, så roer den seg ikke ned igjen. Det er et problem.
En av kvikk-fiksene for dette er å rense vifta for støv og sjekke om det blir bedre. Dette ville jeg gjerne prøve. Full av håp kjøpte jeg en boks med komprimert luft på expert, og sprayet en generøs dose inn i vifta fra forskjellige vinkler. Jeg så støv fly ut av alle åpningene, og så vidt jeg kunne se ble innsiden av PC’en renere enn på lenge.
Som alltid er jeg nervøs når det kommer til DIY-ting, så pulsen var høy da jeg trykket på på-knappen etter luftingen. Den bootet fint, Thinkpad-skjermen kom og gikk som vanlig, og så…
Fan error.
Og så skrudde den seg av. Jeg prøvde igjen.
Fan error.
Pusteproblemer! På dette punktet var jeg overbevist om at den komprimerte lufta hadde ødelagt de elektriske ledningene inni datamaskinen, og fått chip’ene til å etse fast i hverandre (boksen inneholdt både butan og andre skumle ting!), og at alt var tapt. Alle bildene, dokumentene, sangene og masteroppgaveideene. Jeg så for meg hvordan jeg måtte prøve å vekke den forrige PC’en fra de døde, og bruke dens generøse 4GB minne (den totale plassen på hele PC’en!) til å skrive masteroppgaven på. Angst!
Jeg var allikevel ikke villig til å la meg stoppe så raskt. PC’en min kostet mer enn bilen min. Det er den største investeringen jeg har gjort! Jeg måtte redde den! Men klump i halsen hentet jeg skrujernet og begynte å ta for meg av skruene som festet dekselet på undersiden.
Etter litt lirking var dekselet løsnet. Den komplekse herligheten av ting jeg overhodet ikke forstår meg på (og som jeg alltid tror jeg kan ødelegge bare ved å se på) lå åpen og sårbar, og jeg hadde fri sikt til den ikke-fungerende vifta. Hva så jeg der? Jo, dette:
Da jeg skrudde på PC’en igjen var vifta betydelig roligere, og den tidligere så irriterende ulingen den hadde drevet med var vekk! Den var tilbake til å høres ut som et hyggelig tog i det fjerne. Den kan ennå ikke sitte i fanget uten å kicke i høygir, men det er det heller ikke meningen at PC’er skal gjøre. Jeg håper jeg kan bruke den på lesesalen nå uten å bli flau over lyden. Kryss fingrene!
