Ildflue.net

Jeg har fått meg en ny rokk! Eller, ny og ny. Den er ny for meg.. og den er nyere enn den gamle rokken min som venter i Bø, så jeg føler jeg kan kalle den det. Det er min bestemor sin gamle rokk, som har bodd mange år i gangen hennes på Myre, og deretter noen år på loftet. I går hentet vi den ned og tok den med til Sandnes.

Om det er noen som tror at min ustanselige trang til å drive med all slags håndarbeid er noe jeg har utviklet selv, så kan jeg fortelle at det er feil: Den trangen har jeg arvet hos bestemor. Den mistanken fikk jeg nok en gang bekreftet da jeg lette litt rundt på loftet etter rokkesnellene. Der var det pose på pose med vevgarn, strikkegarn, hekleoppskrifter, hardangersøminstruksjoner, mattesnorer etc etc etc. Hun sier selv at “Drømmene har vært mange”, og jeg skjønner så utrolig godt hva hun mener. Jeg har så mange planer og ideer for hva jeg skal gjøre, og jeg vet jo at jeg ikke har tid til å gjøre halvparten. Når jeg nærmere meg 90 så kommer jeg garantert til å ha et loft fullt av garn.

Det føles veldig spesielt å snakke om spinning med noen som faktisk kan spinne. Et enkelt utsagt som “det er jo så prakisk med tre sneller”…. Ja! Det er det! En sånn kommentar synes jeg er utrolig verdifull i en hverdag med spinneløse mennesker.

I går monterte jeg rokken med skjevende hender. Jeg hadde drukket for mye kaffe, var overtrøtt og hadde attpåtil vært på golfkurs og dæljet golfballer med all min kraft. Etter litt fomling fikk jeg den i gang. Til tross for årene med stilleståing snurret den helt fint! Jeg klarte ikke å holde fingrene av fatet, og måtte spinne litt selv om jeg ikke hadde oljet den. Jeg klarte å spinne ganske jevnt og ganske tynt med en gang. Den er litt raskere enn den andre rokken, men når jeg blir litt flinkere så blir jeg sikkert bare glad for det.

Nok prat, over til bildene. Tidligere i dag tok jeg min kjære med ut på verandaen for en liten photoshoot.
Her er den:

Vakker, ja?

Noen detaljer:

Den stripa som går på skrå der synes jeg er det beste med gamle rokker. Der har den passerende ulla slitt et spor. Andre kvinner, som meg, har sittet time etter time foran det snurrende hjulet for å holde familien sin varm. På den gamle rokken ser det ut som om sporet er skåret med kniv. Her er det bare et lite merke, men jeg håper på å gjøre det større etterhvert.

Trøa. Hver gang jeg trør den ned kommer rokken med et litt ufornøyd knirk. Skal prøve å fikse litt på det etterhvert.




Det var litt vanskeligere å feste snora på denne enn på den gamle, men med litt fomling fikk jeg den på. Vingen har bare kroker på ene sida. Jeg er spent på hvordan det blir å tvinne med den, men jeg vet jo at bestemor har gjort det siden hun har tre sneller og snelletre.

Etter å ha tatt bildene lurte jeg meg til litt spinning på verandaen i det nydelige været. Helt fantastisk.

Den heldige fiberen er grå Shropshire fra Spinnvilt. Tror ikke det blir merino på denne rokken med det første. Men litt corriedale skulle vel gått? Det er vel ikke galt å kjøpe ull på internett selv om man er arbeidsledig og husløs?

Neste post får du kanskje se bilder av mitt nye gamle hespetre og snelletreet i aksjon!