Jeg fortsetter å lese om løping, og holder nå på med Haruki Murakami “What I talk about when I talk about running”. Haruki Murakami er “The Running Novelist”, han skriver bøker og trener til maraton.

Jeg blir inspirert. Ikke bare får jeg mer lyst til å løpe, jeg får også lyst til å bli forfatter! Å bli forfatter var en av de tidligere yrkes-drømmene jeg hadde. Da jeg var 12 - 15 år skrev jeg noveller og dikt som bare det. Jeg leverte det jeg skrev inn til Skrivebua, og vant både sjokolade, termokopp og t-skjorter. Etterhvert kanaliserte jeg den energien over i låtskriving, men jeg lurer på om jeg ennå har det i meg. Jeg tester meg selv ved å skrive litt på en novelle akkurat nå.

Uansett hvor hardt jeg prøver, så kommer nok mitt litterære mesterverk “Strutsen” alltid til å være det beste jeg noen gang har skrevet. Jeg vet ikke om jeg har publisert det her før, men da er det kanskje på tide med et gjensyn?

Strutsen

Alle fugler små de er
Unntatt strutsen
Den er svær

Yess. Om jeg klarer en novelle halvparten så bra som det, så skal jeg vurdere å legge den ut et sted for respons.

Veven er bestilt

Til tross for at økonomien er dårlig akkurat nå, har jeg kjøpt cricket-veven, og den er snart på vei nordover fra Trondheim! Følte jeg måtte slå til nå siden jeg egentlig kjøper den fra en lukket nettbutikk. Nå slipper jeg toll og paypal-betaling og styr, og jeg støtter en norsk forhandler.

Som med alle nye hobbyer bruker jeg ganske mye tid på å surfe bilder og informasjon om veving for tida. Tenkte jeg skulle dele noen bilder:





Og sist men ikke minst:

Veven lager bare små strimler, men om man syr mange sammen får man en helt pledd! Fiiiint!

Tags:

I dag er det visstnok årets største fullmåne. Vi kikket litt ut i går kveld, og da var det i grunnen lysere enn det har vært mange ettermiddager i vinter. Vi bestemte oss for at vi måtte gå tur på Steiroheia i dag (som vi ennå ikke har vært på siden vi flyttet til huset, enda vi bor på Steiro. Shame!)

Nå skal det sies at vi for tida begge er ganske inspirert til å gå på tur. Jeg leser boka “Born to run”, om ultra-løpere, og Øystein leser The Crystal Horizon om en tur til Mount Everest. I tillegg har vi sett noen episoder av en Everest-serie fra Discovery.

Det var derfor to inspirerte kontorrotter som tok på seg dunjakker og ullklær og trasket oppover mot heia. Lyset ute var helt sykt; månen gav så mye lys at det ble tydelige skygger, og hodelyktene var helt unødvendige. Oppe på Kvila (hytta på toppen av Steiroheia) drakk vi medbrakt kaffe, spiste hver vår bagel, pluss litt sjokolade.

Her er Øystein i turutstyret. Legg merke til de raffe gamasjene!

Til ære for turen har jeg laget en ny kategori: Friluftsliv. Dette er jo en hobby-blogg, og friluftsliv er definitivt en hobby som har seilet frem det siste halve året.

Da jeg gikk på videregående gikk jeg musikklinja, først som fløytist, men fra andre året av hadde jeg piano som hovedinstrument. Det var veldig spennende og artig, og jeg øvde masse og fikk høvelig gode karakterer. Dessverre hadde denne øvingen sin pris; jeg fikk vondt i hendene. Sangen som hadde skylda kan du finne her. Det er uten tvil den morsomste sangen jeg har spilt på noe instrument, og jeg tror det var den som skaffet meg den gode eksamenskarakteren. Ei tynn lita jente i skjørt og kinasko som først lirer av seg Mozart og andre vakre triller skal vel ikke spille dette?

Det å ha vondt i hendene er veldig vanlig blant musikere, og forsåvidt ikke noe å ta på vei for. Det går jo over når man slutter å spille. Men noen år etter musikklinja begynte vondten i hendene å dukke opp igjen når jeg skulle skrive for hånd, eller når jeg satt for lenge foran PC’en. Da jeg tok opp igjen pianospillingen på NTNU var den og til stede. Etterhvert har den krøpet oppover armen og mot skuldra. Det som gjør den aller verst er…. strikking. Ja, mitt høyest elskede håndarbeid gjør at jeg får vondt i armene!

Det gjør at jeg må kutte ned på strikkingen, og se meg rundt etter alternative håndarbeider som er mer avslappende. Jeg har jo spinningen, men det er ikke nok. Hva skal jeg gjøre med garnet jeg spinner om jeg ikke kan strikke det?

Løsningen blir forhåpentligvis den tidligere nevnte Schacht Cricket. Jeg skal ta hull på Print Gocco-fondet mitt (Gocco er gått ut av produksjon, og folk er helt desperate etter den, så det er vanskelig å vinne auksjonene på Ebay) og kjøpe en denne måneden forhåpentligvis. En søt liten bordvev til å lage skjerf på klarer nok å ta tankene bort fra alle de fine tingene jeg har lyst til å strikke. Se på dette fine skjerfet som wondermike har laget!

I tillegg har jeg jo en symaskin jeg bør bruke mer, og jeg skal også prøve å brodere litt mer for hånd. Har kjøpt dette mønsteret i oslo:

Det skal henge på kjøkkenet når det er ferdig.

Jeg klarer nok ikke å kutte helt ned på strikkingen. Jeg har så mange strikkeplaner jeg må gjøre ferdig. En av dem er en fanagenser til baby.

Jeg lager det som genser, ikke som kofte, og så er den lysegrå og hvit siden babyen det er snakk om nekter å vise hvilket kjønn den er på ultralyd. Det er artig å strikke et sånn klassisk mønster. Så blir det vel kanskje matchende bukse og lue og votter? Og nevnte jeg at det må være ferdig innen to måneder så babyen rekker å bruke det før det blir for lite? *sukk* Denne nedkuttingen blir en utfordring…

I tjueti har jeg lyst til å:

Lære meg å veve. Helst på en schacht cricket.

Spille inn en EP med noen av sangene mine.

Få en fast jobb.

Bli sprekere.

Bruke mer tid på besøk hos folk.

Skrive mer. Lese mer.

Og sist, men ikke minst….
Drikke mer vann.

« Older entries