Category Archives: Uncategorized

Ukas album: BalkaNova

Noen sanger er mer catchy en andre sanger, uten at man kan forklare hvorfor. En av de sangene er den makedonske hitlåta Ako umram il zaginam. For mange år siden fant jeg den innspilt med Shlomo Carlebach, den syngende rabbien. Etter det har jeg jevnlig nynnet på den. Låta ligger ikke ute med ham, men jeg fant en hyggelig versjon av Heart Beats som var litt mer akustisk og litt mindre synth-jiddish-syrete enn Shlomo sin versjon. Så jeg valgte liksågodt hele albumet som ukas album. En kjapp gjennomlytting viste nemlig at flere av låtene på plata er i skjeve taktarter. Hurra!

 

 

 

Søvn

Søvn er en viktig ingrediens i den nye dietten jeg går på. Det synes jeg er veldig utfordrende, for jeg har alltid hatt et vanskelig forhold til søvn. Allerede som baby var jeg våken hele natta, til mine foreldres store glede. Barn skal visstnok også våkne tidlig om morgenen, men jeg tror aldri (seriøst aldri) at jeg har våknet av meg selv tidlig på morrakvisten. Jeg har hatt tregt for å sovne, og har hatt vansker med å våkne om morgenen. Jeg kan huske følelsen av å ligge i senga som sjuåring og kikke ut i det mørke soverommet i timesvis, fortvilet over natten som bare varte og varte. Etterhvert har jeg funnet rutiner for å roe ned og sovne, men det har tatt tid. I mange år hadde jeg et rituale hvor jeg måtte lese før jeg skulle sove. Når jeg leser underholdende ting (oftest tegneserier) kobler hjernen ut. Jeg opplever flyt, pulsen går ned, all tidssans forsvinner, og jeg slutter å lete etter grunner til å være våken. Hvis jeg går rett fra å lese til å forsøke å sove så blir noe av den rolige følelsen med inn i innsovningsfasen. Faren er at jeg blir sittende for lenge å lese (en gang i studietida leste jeg en hel Narnia-bok hver kveld, seks dager på rad. Altfor spennende!)

De siste årene har jeg har mindre tid til å lese. Tegneserierutinen har blitt byttet ut med filmskaping eller bokskriving. Jeg har et bibiliotek av filmer og bøker som jeg har lyst til å skrive. Mens jeg prøver å sovne spiller jeg ut scener, finner gode setninger og finpusser karakterene jeg har laget. Jeg lager dialog, kulisser, kostymer, tidslinjer. Så kjenner jeg etter – hva føler karakterene nå? Hva er motivasjonen? Noen ganger ser jeg scener fra flere perspektiver, gjennom øynene til alle de forskjellige karakterene før jeg bestemmer meg for hva som er best. Sakte men sikkert kobler den bevisste delen av hjernen ut, og mens jeg sovner fortsetter bildene og ordene å spille av seg selv. Det tar ennå tid å sovne, men jeg er i alle fall passe underholdt mens jeg venter.

Etter at jeg kuttet ut brød og melk for noen år siden har jeg merket stor forskjell i søvnkvalitet. Så lenge jeg er på en streng diett blir jeg trøtt om kvelden (et mirakel!), og jeg klarer å våkne om morgenen uten å være svimmel og sløv. Etter nyttår har jeg forsøkt å jobbe mer aktiv med søvn, og har prøvd å øke antallet timer per natt. Hvor mye søvn man egentlig trenger strides ekspertene om, men i steinalderdietten anbefales man å sove ni timer hver natt. Det er ganske mye! Jeg har nok vært mer på seks timer de siste årene, og jeg har nok visst innerst inne at det er for lite for meg. I en periode i studietida var jeg fri til å sove akkurat når jeg ville, og da regulerte døgnrytmen min seg slik: Jeg var våken til klokka fire, så sov jeg til klokka ett og våknet kvikk og opplagt. Det var noen fantastiske uker. Jeg har alltid tenkt at jeg trivdes så godt med det fordi jeg fikk være våken hele natta (jeg elsker å være våken om natta) men når kikker tilbake tror jeg det er den eneste perioden i mitt voksne liv hvor jeg jevnt har sovet ni timer hver natt.

Det å sove ni timer hver natt er veldig ambisiøst, særlig når jeg minst to kvelder i uka er på øvelse til klokka ti (og deretter må bruke minst en time på å lage kveldsmat og forberede frokost), men fremover skal jeg sikte på å sove minst åtte timer hver natt. Jeg får litt mindre kveldstid å rutte med, men kanskje føler jeg meg mer levende om dagen. Er veldig spent på hvordan det vil gå. For å motivere meg selv skal jeg leser mer om hvorfor søvn er viktig, og hva søvnmangel kan føre til. Her er noen artikler hvis du har lyst til å gjøre det samme:

Chris MacDonald – Den støre løgn om søvn

Robb Wolfe – Sleep, Sleep, Sleep! How Artificial Lighting And Cortisol Impact Zzz’s

Everyday Paleo – Get your sleep!!!!

Paleo Mom – Trouble sleeping?

Diett

Siden nyttår har jeg vært på diett. Eller, jeg bruker ordet diett om det, men jeg vet ikke helt om det er det rette ordet. På norsk forbindes det ofte med slanking – diett er noe man går på fordi man vil bli tynnere. Jeg er ikke interessert i å bli tynnere, men har likevel valgt ordet til å beskrive hva jeg holder på med.

Wikipedia sier:

Diett er et begrep i kosthold og ernæring.

Det kan defineres på flere måter:

  • Diett er normativ oppskrift, til forskjell fra kosthold, som er en deskriptiv beskrivelse.
  • Diett er for syke (med den hensikt at de skal bli friske), mens kosthold er for friske.
  • Diett er midlertidig, i motsetning til kosthold, som er en normalsituasjon.

Så er det samtidig en parallell til det engelske ordet diet.

In nutritiondiet is the sum of food consumed by a person or other organism.[1] Dietary habits are the habitual decisions an individual or culture makes when choosing what foods to eat. The word diet often implies the use of specific intake of nutrition for health or weight-management reasons (with the two often being related). 

Det er nok derfor jeg bruker akkurat det ordet. Wikipedia sier om ordet kosthold:

Kosthold er fellesbetegnelsen for den tilberedte mat og drikke et individ inntar. Spesialkost, tidligere kalt diett, bestemte kostforskrifter under behandling av sykdom. 

Så det jeg spiser er egentlig spesialkost. Jeg spiser for å behandle sykdom. Men spesialkost høres så overlegent og sykelig ut. “Nei, jeg kan ikke spise det. Jeg spiser bare spesialkost nå, jeg.” Men diett forstår alle. Kanskje tenker de at jeg slanker meg – det er greit. Alle kan gjerne slanke seg hele tida, og drikke shake og suppe fra apoteket til lunsj hver dag uten at det stilles spørsmål ved det. Ordet diett er dessuten mer folkelig. Kanskje er det den gamle betydningen av ordet som henger igjen på folkemunne?

Det min nye diett først og fremst har gjort er å bringe mye grønnsaker og frukt inn i livet mitt. Jeg har kjøpt og spist flere grønnsaker de siste tre ukene enn jeg har gjort de siste to årene til sammen – det føles i alle fall sånn. Jeg har spist blant annet:

Avocado
Vintergresskar
Grønn squash
Gul squash
Kålhode
Spisskål
Ruccola
Hjertesalat
Rødbeter
Søtpotet
Middagsbananer
Gul løk
Rød løk
Purre
Vårløk
Spinat
Persillerot
Pak Choi
Gulrøtter
Selleri
Hvitløk
Blomkål
Grapefrukt
Mango
Pærer (stekt i ovnen så jeg ikke skal være allergisk)
Epler (stekt til chips så jeg ikke skal være allergisk)
Grapefrukt
Gul appelsin
Rød appelsin
Banan
Ananas

 

… og sikkert enda mer jeg ikke har husket på  i farta. Og jeg har brukt kjøkkenmaskinen, knivene og fjølene så mye at jeg ser merkbar slitasje på dem. Jeg har bestilt noen nye kjøkkenredskaper, og sikler nå på en ny kjøkkenmaskin med blender og kjøttkvern (oh yes).

For øyeblikket er det egentig flott å lage masse mat. Jeg bruker 1 – 3 timer på kjøkkenet hver dag – tid jeg kanskje ellers ville brukt foran PCen. Jeg ser film, hører musikk, rydder, drikker te og tar den tida jeg trenger mens maten blir til fra bunnen av. Etter å ha levd på en veldig restriktiv diett med mye egg, potetgull, salsa og taco er det en stor omstilling å skulle spise hele tiden, men jeg merker effekten veldig godt.

En diett er jo ikke en diett uten en fancy navn. Denne heter The Autoimmune Paleo Diet, eller bare AIP Paleo blant venner. En av de største talspersonene for dietten er bloggeren Paleo Mom. Du kan lese hennes oppsummering av dietten her: http://www.thepaleomom.com/autoimmunity/the-autoimmune-protocol

Ukas album uke 3: Tuatara – Trading with the enemy

For noen år siden hadde jeg et “ukas album”-prosjekt gående. Det varte noen uker, og jeg fant noen bra plater i forsøket. Jeg tenkte jeg sporadisk skulle ha ukas album igjen. Jeg skal ikke lure meg selv og andre til å tro at det blir en fast greie.

Grunnen til at jeg føler et behov for “ukas album” er at jeg savner CD-butikkene. Jeg savner å bla gjennom hyllene, finne fine cover og kjøpe noe som jeg aldri har hørt bare fordi motivet på framsida ser kult ut. Når jeg setter meg foran dataen og googler musikk, og bruker stikkord som jeg liker, så finner jeg litt av samme gleden.

Denne ukens album fant jeg gjennom å google “Japanese inspired indie music”. Litt ned i søkeresultatene jeg en forumtråd hvor folk listet låter som er inspirert av Japan. Låta “Koto Song (the old Sinjuku trail)” av Tuatara virket mest lovende, og plata med denne låta, Trading with the Enemy, ble derfor ukens album.

Bandet liker (sånn som meg) å spille mange forskjellige typer musikk. Og så er det instrumentalmusikk. Spennende.

 

Ferie i Florida – Maaaat

Frokost på diner. Enorme tallerkner med alt for mye mat.

Frokost på diner. Enorme tallerkner med alt for mye mat.

 

En av tingene vi tenker mest på når vi er på ferie er mat. Hvor skal vi spise, hva skal vi spise, når skal vi spise? Etter 10 år sammen har vi innarbeidet oss en fin felles dagsrytme for feriene våre som er sånn her:

10- tida: Stå opp, gå ut og spise frokost og drikke kaffe
Traske rundt og se på ting
14-tida: Drikke kaffe på kafé og spise lunsj, sitte litt og slappe av
Gå på museum eller noe sånt
17 – tida: Begynne å lete etter et sted å spise
18 – tida: Bestemme oss for et sted å spise, middag
21-tida: Tilbake på hotellrommet, surfe på nettet i noen timer og så legge seg

På diner.

På diner.

Vi fikk utfordret denne rytmen første gang da vi var på solferie på Skiathos i fjor, men stort sett byttet vi ut “traske rundt” med “ligge strak ut i sola og lese.” I Florida regnet vi med å falle inn i det faste programmet, men allerede første dag ved frokost skjønte vi at det ikke kom til å skje. Vi bestilte hver vår frokostrett, og da servitrisen kom med to enorme hauger mat forsto vi at ryktene er sanne: I USA er det veldig veldig store porsjoner. Vi gjorde begge vårt beste, men vi klarte aldri å

 

Navigatør Marianne.

Navigatør Marianne.

spise opp frokosten. Og enda verre: Vi ble så mette at vi ikke klarte å spise lunsj heller. I firetida hver dag kom apetitten tilbake, og da var det påan igjen – Ny enorm porsjon, og vi gikk supermette fra bordet hver eneste kveld. Vi klarte bokstavelig talt ikke å spise mer enn to måltider per dag under hele oppholdet. Det var helt umulig.

Etter noen dager var det klart for å leie bil, og da ble denne nye spiserytmen veldig praktisk. Vi stod opp, spiste frokost, og kjørte bil helt til vi ble sultne. Så svingte vi inn i nærmeste by og spiste/overnattet der. Øystein kjørte bil mens jeg var kartleser og turistguide (“Nå kjører vi forbi byen hvor Jeb Bush bor, det står det her i boka”).

 

Pizza hut! Pizzaen så ikke så stor ut i omkrets, men den var mer som en pai i høyde.

Pizza hut! Pizzaen så ikke så stor ut i omkrets, men den var mer som en pai i høyde.

En ting man ofte hører om Amerikanerne er at de har så dårlig kosthold. En del av dem sier at det er fordi den prosesserte maten er så full av fett og salt. Siden vi i utgangspunktet ikke spiser typisk amerikansk mat, så tok det noen dager før vi fikk sjekket ut hvorvidt dette stemte eller ikke. Siste dagen i Miami brukte vi på å komme oss utover mot flyplassen for å få tak i leiebilen vi hadde bestilt. Det var en lang, varm og miserabel tur (vi er IKKE sjarmert av downtown Miami), og da vi kom fram innså vi at det selvsagt ikke var noen restauranter i nærheten av huset vi skulle bo i. Løsningen var postet på veggen i rommet vi leide: Pizza hut. Vi bestilte pizza og fikk den levert på døra. Da den kom var jeg nesten skuffet over størrelsen. Eska var liksom så beskjeden. Men så begynte vi å spise, og innså at det pizzaen manglet i diameter tok den igjen i høyde. Det var en ekte pizza pie med masse fyll, den smakte utrolig salt og den dryppet av fett. Det var ikke akkurat myth busted. Når pizza er så lett tilgjengelig, billig og usunt som pizza hut-pizzaen var i suburban Miami, så skjønner jeg at folk er rundere i USA enn i Norge.

Lokalt øl i Key West. Som de hipsterne vi er, så er vi selvsagt opptatt av lokalt øl dit vi reiser. Vi drakk en del amerikansk øl under oppholdet (og selvsagt litt japansk øl, hilsen otaku). Den aller mest lokale fikk vi i Key West, på Sloppy Joes som er stambaren til Ernes Hemingway. De hadde en egen øl-avdeling, men vi satt i den vanlige avdelingen hvor de hadde underholdning. Servitrisen virket positivt overrasket da vi ba om noe lokalt.  Ølen vi fikk var Key West sunset ale, og den var rød og fin og veldig god, akkurat sånn som solnedgangen. 

I Jensen Beach fikk vi en diger bolle og en kniv mens vi ventet på maten. Underlig.

I Jensen Beach fikk vi en diger bolle og en kniv mens vi ventet på maten. Underlig.

Mens vi var i USA hadde vi ikke så mange øyeblikk av typen “Hva er det forventet at vi skal gjøre nå egentlig?”. Det aller første fikk vi i badebyen Jensen Beach, et av stoppestedene våre på turen fra Key West til Orlando. Vi kom inn på et blues-sted som solgte grillmat, og bestilte hver vår drink (Jeg bestilte en Bloody Mary, og de lurte på om jeg ville ha REKER i den!!( Jeg sa nei)) og hver vår middagsrett. Etter en stund kom servitrisen til bordet vårt med en diiiger hvetebolle. Omtrent like stor som hodet mitt, var den. Bollen lå på en fjøl sammen med to små pakker smør og en stor og litt sløv kniv. Musikken var høy og vi var brisne etter å ha drukker drinker på tom mage (vi hadde jo som nevnt ikke spist siden frokost siden det var fysisk umulig), så vi fikk ikke spurt hva hvetebollen var til og hvordan det var meningen at vi skulle innta den. Vi endte med å slite den i stykker ved hjelp av den sløve kniven og ha litt smør på ved å gni bollebitene nedi smørpakken. Ingen så rart på oss, heldigvis.

Eneste fastfood-stopp, rundt midnatt på Taco Bell, etter en lang dag på Universal Studios.

Eneste fastfood-stopp, rundt midnatt på Taco Bell, etter en lang dag på Universal Studios.

Det eneste virkelige fastfood-stoppet vi gjorde, det gjorde vi i Orlando. Etter en lang dag på Universal Studios (hvor vi selvsagt ikke spiste, for vi hadde ikke plass etter frokosten) befant vi oss gjennomvåte, skrubbsultne og utslitte i parkeringshuset. Vi kjempet mot klokka for å rekke restauranten på hotellet, men innen vi var fremme og hadde skiftet til tørre klær så var matserveringen nådeløst stengt. På foursquare fant vi en restaurant i nærheten som het Twin Peaks og hadde interiør basert på serien. Vi pakket sammen for å dra dit, men heldigvis leste jeg noen reviews før vi forlot wifi og satte oss i bilen. Restauranten viste seg å ha stripper-aktige servitriser, og så i det hele og det store ganske tacky og ekkel ut. Vi endte meg å kjøre ned hovedgata og bare svinge inn på en 24/7 taco-fastfood-restaurant. Maten vi fikk var ikke spesielt god, men den var i alle fall servert av folk med klær på.

IMG_2437

Den mest spesielle restaurantopplevelsen vi hadde under oppholdet hadde vi i Miami Beach. Vi endte opp på et sushi sted en av kveldene, og bestilte hver sitt fat med maki. På veggen hadde de store tv-skjermer hvor de viste video av folk som laget sushi. Jeg synes det var litt underlig, særlig da sushilagingen stoppet og videofilmen bare viste en tom benk. Etter å ha fått i oss litt mat (vi hadde jo ikke spist siden frokost) og hjernecellene begynte å fungere skjønte vi at det selvsagt var en live-feed fra benken hvor de tilberedte sushien i restauranten. Da neste person kom inn og bestilte kunne vi se to sett armer lage maki, og hvis vi snudde oss mot kjøkkenet kunne vi se hodene til de to japanske kokkene. Det må sies, de japanske kokkene var Litt mer effektive i sushilagingen enn suppegjengen er når vi har sushimiddag sammen.