Category Archives: Pictures

Gearlust: Pentax K-x

Etter at jeg kjøpte et digitalt kompaktkamera en gang tidlig på 2000-tallet (et traust Canon-kamera), så har jeg egentlig ikke kikket på kameraer med tanke på kjøping. Det gamle kameraet vårt har etterhvert endt opp i en skuff, mens et stort og svært Nikon-speilrefleks har tatt dets plass. Jeg og Nikon-kameraet har dessverre ikke vært så gode venner. Vi har plagdes litt med å bli enige om hvordan strikke-bildene mine skal se ut. Det at vi har bodd i en dårlig opplyst sokkelleilighet har heller ikke hjulpet på vennskapet. Nå har vi bedre lysforhold, men jeg er ganske langsint, og klarer nok ikke å tilgi Nikonen. Vi blir nok aldri helt komfortable med hverandre. Jeg tenkte at det sikkert kom til å gjelde alle speileflekser. Men så dro vi en tur til Japan….

Det hadde egentlig ikke falt meg inn at jeg kunne få lyst på en digital speilrefleks. Jeg tar ikke så ofte bilder, og er ikke opptatt av de tekniske aspektene ved det. Jeg er av den typen som har lyst til å trykke på knappen på toppen, til nøds skru av blitsen eller skru på makro. Ikke mer enn det. Men jeg kunne nok ha kost meg med fotografering om jeg hadde det rette utstyret og den rette innstillingen. I Japan brukte vi en del tid på de to store eletrokjedene Bic Kamera og Yodabashi Kamera, og der hadde de utstilt et fargerikt lite kamera; Pentax K-x.

Jeg blir lett tiltrukket av ting i sterke farger, og måtte selvsagt løfte litt på det fine kameraet. Det som slo meg umiddelbart var at det var lettere å holde i enn det schvære Nikon-kameraet vi drasset rundt på hele ferien. Det lå godt i hendene mine. Ikke var det for tungt heller, men allikevel ikke så lett at det føltes jalla. Det føltes…. naturlig å holde i.

Vi var stort sett innom en Bic Kamera hver dag vi var i Japan, så jeg ble eksponert for Pentaxen i flere farger og varianter gjennom hele ferien. Etter at vi kom hjem har den ligget og lusket i underbevisstheten.

Nå er selvsagt ikke den fineste og mest fargerike versjonen tilgjengelig i Norge (buuu), men jeg kan ennå få et kamera som ikke er helt svart, som egner seg for nybegynnere, og som har noen funksjoner man kan leke litt med. Og det til en ikke helt gæren pris. Jeg kunne hatt et sjokoladebrunt kamera:

Eller marineblått:

Med litt arbeid kunne jeg kanskje fått tak i limegrønt, orange eller gult. Det fins iallefall:

*sukk*

Dette kameraet koster like mye som en ok rokk. For ikke å snakke om en banjo…

På tide å vinne i lotto tror jeg.

Utsikter

I vårt lille hus har vi noe vi aldri har hatt før: utsikt! Uansett hvilken retning vi ser ut av vinduene i, så er det fjell eller hav eller trær eller marker. Det er rett og slett deilig.

I dag er været litt underlig, med sol og regn om hverandre. Hadde ikke så lyst til å gå ut, så det ble noen utsiktsbilder tatt gjennom vinduene.

Baksida av huset. Det lille uthuset har visst vært hønsegård for ca 10 år siden. Steiroheia i bakgrunnen.

Fra det ene stuevinduet. Litt refleksjoner av Marianne i dette bildet, men det er jo bare en bonus.

Det andre stuevinduet. Jeg skal henge opp fulgemat dette treet, så har jeg noe å kikke på til vinteren.

Her er vår lånte gardin, pluss det første jeg kjøpte til huset: en hvit lampe som lyser fine blomstermønster når det er mørkt.

Gjennom kjøkkenvinduet er det mest bare bærbusker og ugress. Tenker vi tar en opprydding der til våren. Dessuten har vi et trehus baki der et sted! Med taustige!

2008 som mosaikk

Jeg begynner å venne meg til at 2008 er over. På mange måter er 2009 året jeg har ventet på i all evighet; året da jeg ikke lenger har noen plan. Jeg har ikke lyst på noen doktorgrad, så studielivet er over for meg når masteroppgaven leveres inn. 2009 er året da jeg ikke lenger får studielån, og dermed også året da jeg må få meg en jobb og tjene penger. Ting kommer til å forandre seg.

Det blir spennende å se hvordan neste års mosaikk vil være, når jeg poster den i januar 2010.

Høstminner

Da vi var nordpå i september i forbindelse med jazzweekend klarte jeg selvsagt å få presset inn en fjelltur i programmet. Har ikke hatt tid til å poste bildene ennå, men synes de ble så trivelige at jeg legger dem ut nå, nesten en måned for sent. I present to you: Fleines-fjellet.

På tur oppover:

Jeg poserer i en raff bohusjakke størrelse flodhest.

Jeg får hjerteflimmer av disse fargene. Så nydelige! Jeg klarer nesten ikke å vente til neste høst når jeg får se dem igjen!

Seriøst! Hjertet mitt bare slutter å fungere!

Oppe på toppen ser det sånn her ut. Månelandskap, bare i farger.

Om man kikker ned på andre sida ser man dalen der vi gikk på ski i påsken. Da krysset vi midt over begge de vannene man ser.

Oppe på det høyeste punktet står en liten borg med en postkasse og en stemorsblomst i.

Vi skriver oss inn i boka.

Der ja. Sprekingene har signert.

Jeg og blomstene drikker kaffe.

Det obligatoriske selvutløserbildet. Med motlys.

Ah, høsten i vesterålen. Man kan bli lokalpatriot av mindre.