Category Archives: Ting på norsk

Nå er det lenge siden jeg har blogget. Veldig lenge siden.

Men jeg har en viss skrivekløe for tiden, så da er vel dette en god anledning til å starte igjen.

Folk blogger ikke så mye nå til dags. Ikke vanlige folk i alle fall. De holder oss oppdatert på facebook og instagram og føler at det holder. Jeg føler og at det holder – for det meste. Men noen ganger har jeg lyst til å si litt mer, og jeg har ikke lyst til at det skal komme opp i en newsfeed. Cue blog.

Det beste med bloggen er at jeg kan bestemme selv hva jeg skal skrive om. Det trenger ikke å være interessant for noen andre. Det kan være en lang, ensidig samtale om dørgende kjedelige emner.

Jeg kan f.eks. skrive om Orla Kiely, en designer jeg har fått opp øynene for. Jeg kjøpte en notatbok med et av mønstrene hennes på. Den var omtrent sånn her:

Fin, ja? Og da vi flyttet inn i ny leilighet i mars fikk vi noen nydelige kopper i innflyttingsgave fra venner. De var sånn her:

Da vi var i Sør-Korea i vinter kjøpte jeg noen skjerf på salg hos Uniqlo. Det ene kan du se til venstre i bildet under:

Nå har jeg blitt ganske hekta på blad-mønsteret som hun er så kjent for, og på fargebruken hennes. Og så ser jeg plutselig at hun har begynt å designe møbler. Se på denne sofaen!

… og her ser du hjemme hos henne. Se så fint hun har det!

Sukk. Jeg slår fast at høst er jeg-vil-ha-dyre-møbler-tid for meg. Imorgen skal jeg på loppis for å døyve den verste investeringstrangen.

Nye gamle ting

Så, jeg har ikke blogget om det ennå, men jeg har gjort en investering. En veldig liten økonomisk investering, men kanskje litt større når det gjelder plass og tid og sånn. Jeg har kjøpt meg en rokk:


Den er veldig gammel. Mannen som solgte den sa over hundre år. Kanskje så gammel som 1880. Den ble sist brukt under krigen, ca 1940, av hans nå avdøde bestemor. Siden da har den stått i en fjøs, noe den egentlig ikke bar preg av. Ja, den var skjev og uttørket og støvete, men ikke helt ødelagt.

Jeg kjøpte den samme dag som jeg dro hjem fra spinnekurset. Da jeg satt alene på hotellrommet siste kvelden og spiste takeaway-mat og sjokolade og potetgull og drakk kaffe og øl og strikket på de nye strikkepinnene mine (trøsteshopping? jeg?) ramlet jeg innom finn.no, og der lyste den mot meg. Det som lokket mest var prislappen: 600 kroner. Om jeg kunne få en fungerende rokk for det, så hadde jo det vært helt fantastisk, tenkte jeg. Så vi dro innom eieren, slo fast at hjulet snurret og at den hadde sneller og kroker, og så tok vi den med oss og kjørte hjem. Den er liten og nett, så den passer fint i bilen.

Da vi kom hjem viste det seg at alle metalldelene hadde rustet fast i hverandre, og alle treskruene var størknet. En uke full av avfettingsmiddel, stålull, rustfjerner, grønnsåpe og q-tips passerte. Etter litt knoting med rokkesnoren og en grundig oljing av alle de bevegelige delene hadde jeg faktisk en fungerende rokk!

Forutseende som jeg er, hadde jeg handlet med meg litt ull fra Lillehammer. Litt hvit og litt brun shetland tops, og litt merino, om du er nørdete nok til å ha lyst til å vite det. Jeg begynte med den hvite ulla siden den var kjedeligst men mest robust. Den ble til dette…


… som ble til denne(fotografert på skolen med telefonen min. (prokrastinere?jeg?):

På PC’en min.

Sammen med intervjutranskripsjoner.

Er det noe jeg har lært i telemark, er det at man bør kle seg som en vinter-ninja når det er mer enn -10 grader ute.

Mønsteret er Calorimetry fra Knitty.

Så nå holder jeg på å spinne Merino-ull, som forhåpentligvis skal bli både lue og votter til meg selv. Gleder meg masse til å bli flinkere!

Enda flere bursdagsvotter

Da Ann Christin i klassen min hadde bursdag nylig ga jeg henne gavekort på hjemmestrikkede votter/sokker. Hun valgte selv mønster og farger. Sokkene gikk ikke så bra; mønsteret var kjipt og resultatet ble skikkelig stygt. Så jeg laget vottene, og har tenkt å gi dem til henne imorgen. Så får jeg heller prøve meg på sokkene en annen gang.

Dette er de mest tradisjonelle selbuvottene jeg har laget. Lillafargen er faktisk den samme som på de forrige vottene. Sammen med hvitt skifter den farge alt etter hvilket lys man er i. Her hjemme under lampa ser garnet nesten blått ut, mens i dagslys er det mørk rosalilla.

Det ser ikke sånn ut, men vottene er faktisk like store, og passer fint på en damehånd. Hurra for å være ferdig med andres votter, sånn at jeg kan lage noen til meg selv :)

Garnet er nok en gang rauma 3-tråds strikkegarn. Neppe jeg skal hamstre en hel bærepose av det når jeg er hjemme på Sortland i helga.

Bursdagsgave til Heidi

Min yndlingsstoresøster har bursdag i dag (den 22. oktober). Jeg har som vanlig ikke sendt pakken ennå, men jeg har iallefall laget den ferdig! Fremgang! Om 4-5 år klarer jeg kanskje å sende den sånn at den er framme på bursdagen. Hvem vet?

Anyway, jeg måtte photoshoppe bildene endel, for fargene vises ikke så godt. Rosafargen er veldig knall rosa, mens den lilla er en slags mild neon-farge. Sammen ble de overraskende bra, faktisk. De var en ren fryd å strikke, og det ferdige resultatet ser ut som godteri :D

Dette bildet viser fargene best:

Her er nærbilde av motivet (sorry, ingen makro).

Pluss en liten ting jeg plukket opp i finland; en marimekko-refleks. Finsk lysreflekterende design :D

Noen fakta om vottene:
Garn: Rauma 3-tråds.
Pinner: Metallpinner i 2,5 til vrangbord og Aluminiumspinner (tror jeg) i 3,5 til resten.
Mønster: Fra et av rauma-heftene. (spør om du lurer)
Størrelse: Dame.
Kjedeligste del: Vrangborden. Gjesp.
Morsomste del: Alt det andre! Disse gikk utrolig fort unna.

Høstminner

Da vi var nordpå i september i forbindelse med jazzweekend klarte jeg selvsagt å få presset inn en fjelltur i programmet. Har ikke hatt tid til å poste bildene ennå, men synes de ble så trivelige at jeg legger dem ut nå, nesten en måned for sent. I present to you: Fleines-fjellet.

På tur oppover:

Jeg poserer i en raff bohusjakke størrelse flodhest.

Jeg får hjerteflimmer av disse fargene. Så nydelige! Jeg klarer nesten ikke å vente til neste høst når jeg får se dem igjen!

Seriøst! Hjertet mitt bare slutter å fungere!

Oppe på toppen ser det sånn her ut. Månelandskap, bare i farger.

Om man kikker ned på andre sida ser man dalen der vi gikk på ski i påsken. Da krysset vi midt over begge de vannene man ser.

Oppe på det høyeste punktet står en liten borg med en postkasse og en stemorsblomst i.

Vi skriver oss inn i boka.

Der ja. Sprekingene har signert.

Jeg og blomstene drikker kaffe.

Det obligatoriske selvutløserbildet. Med motlys.

Ah, høsten i vesterålen. Man kan bli lokalpatriot av mindre.