Irland er et land med mange sauer. 2 bussturer på 4 timer hver, pluss noen kjøreturer i det irske landskapet, har virkelig bevist det. Utover de grønne engene er det strødd små svarte og hvite ulldotter som spankulerer rundt. Innimellom er det også noen føll. Våren er fin!
Men til saue-vennlig nasjon å være har de ikke så mange garnbutikker å skryte av. I Letterkenny fant jeg ikke en eneste fornuftig garnbutikk; den ene butikken de hadde garn i hadde faktisk ikke regionens lokale garn, bare noe akryl-blandet ekkelt garn fra the UK. Jeg tenkte at jeg ikke kom til å finne noe i ull-relatert i Dublin heller, men ikke så langt fra hotellet fikk jeg øye på disse:
Jeg kjøpte faktisk ingen av dem. Hvorfor ikke? Fordi jeg heller kjøpte denne:
Hihihi!
Da jeg kjøpte veska spurte jeg damen i kassen om hun tilfeldigvis visste om en garnbutikk. Hun pekte meg i retning av et kjøpesenter. Vi fant etterhvert nevnte kjøpesenter, og i andre etasje åpenbarte denne herligheten seg! På et blunk hadde jeg blåst bort 50 euro. De hadde to avdelinger, men jeg kikket faktisk bare i den ene, ellers vet jeg at jeg ville brukt mer penger. Holdt på å kjøpe knitpicks heklekrok-sett, pluss addi-strikkepinner. For ikke å snakke om alt det herlige Malabrigo-garnet i forskjellige farger og tykkelser. Jeg klarte å rettferdiggjøre denne:
“Det er jo garn fra japan, og jeg har alltid hatt lyst på et nøste.”
og denne:
“Det er sokkegarn, og jeg har lovet Øystein et par sokker bra lenge nå”.
Jeg tok disse to og gikk til kassen, men da fikk jeg øye på denne, farget av LHogan:
“Jeg kan jo selge dette garnet når jeg har spunnet det, og tjene inn prisen”
Ekspeditørene var kjempehyggelige, og inne i butikken satt det damer rundt et bord og strikket og hadde vittige samtaler. Tror dette er en butikk jeg vil besøke flere ganger!
