Knitting

You are currently browsing the archive for the Knitting category.

Irland er et land med mange sauer. 2 bussturer på 4 timer hver, pluss noen kjøreturer i det irske landskapet, har virkelig bevist det. Utover de grønne engene er det strødd små svarte og hvite ulldotter som spankulerer rundt. Innimellom er det også noen føll. Våren er fin!

Men til saue-vennlig nasjon å være har de ikke så mange garnbutikker å skryte av. I Letterkenny fant jeg ikke en eneste fornuftig garnbutikk; den ene butikken de hadde garn i hadde faktisk ikke regionens lokale garn, bare noe akryl-blandet ekkelt garn fra the UK. Jeg tenkte at jeg ikke kom til å finne noe i ull-relatert i Dublin heller, men ikke så langt fra hotellet fikk jeg øye på disse:

Jeg kjøpte faktisk ingen av dem. Hvorfor ikke? Fordi jeg heller kjøpte denne:

Hihihi!

Da jeg kjøpte veska spurte jeg damen i kassen om hun tilfeldigvis visste om en garnbutikk. Hun pekte meg i retning av et kjøpesenter. Vi fant etterhvert nevnte kjøpesenter, og i andre etasje åpenbarte denne herligheten seg! På et blunk hadde jeg blåst bort 50 euro. De hadde to avdelinger, men jeg kikket faktisk bare i den ene, ellers vet jeg at jeg ville brukt mer penger. Holdt på å kjøpe knitpicks heklekrok-sett, pluss addi-strikkepinner. For ikke å snakke om alt det herlige Malabrigo-garnet i forskjellige farger og tykkelser. Jeg klarte å rettferdiggjøre denne:


“Det er jo garn fra japan, og jeg har alltid hatt lyst på et nøste.”

og denne:


“Det er sokkegarn, og jeg har lovet Øystein et par sokker bra lenge nå”.

Jeg tok disse to og gikk til kassen, men da fikk jeg øye på denne, farget av LHogan:

“Jeg kan jo selge dette garnet når jeg har spunnet det, og tjene inn prisen”

Ekspeditørene var kjempehyggelige, og inne i butikken satt det damer rundt et bord og strikket og hadde vittige samtaler. Tror dette er en butikk jeg vil besøke flere ganger!

Da jeg gikk på videregående gikk jeg musikklinja, først som fløytist, men fra andre året av hadde jeg piano som hovedinstrument. Det var veldig spennende og artig, og jeg øvde masse og fikk høvelig gode karakterer. Dessverre hadde denne øvingen sin pris; jeg fikk vondt i hendene. Sangen som hadde skylda kan du finne her. Det er uten tvil den morsomste sangen jeg har spilt på noe instrument, og jeg tror det var den som skaffet meg den gode eksamenskarakteren. Ei tynn lita jente i skjørt og kinasko som først lirer av seg Mozart og andre vakre triller skal vel ikke spille dette?

Det å ha vondt i hendene er veldig vanlig blant musikere, og forsåvidt ikke noe å ta på vei for. Det går jo over når man slutter å spille. Men noen år etter musikklinja begynte vondten i hendene å dukke opp igjen når jeg skulle skrive for hånd, eller når jeg satt for lenge foran PC’en. Da jeg tok opp igjen pianospillingen på NTNU var den og til stede. Etterhvert har den krøpet oppover armen og mot skuldra. Det som gjør den aller verst er…. strikking. Ja, mitt høyest elskede håndarbeid gjør at jeg får vondt i armene!

Det gjør at jeg må kutte ned på strikkingen, og se meg rundt etter alternative håndarbeider som er mer avslappende. Jeg har jo spinningen, men det er ikke nok. Hva skal jeg gjøre med garnet jeg spinner om jeg ikke kan strikke det?

Løsningen blir forhåpentligvis den tidligere nevnte Schacht Cricket. Jeg skal ta hull på Print Gocco-fondet mitt (Gocco er gått ut av produksjon, og folk er helt desperate etter den, så det er vanskelig å vinne auksjonene på Ebay) og kjøpe en denne måneden forhåpentligvis. En søt liten bordvev til å lage skjerf på klarer nok å ta tankene bort fra alle de fine tingene jeg har lyst til å strikke. Se på dette fine skjerfet som wondermike har laget!

I tillegg har jeg jo en symaskin jeg bør bruke mer, og jeg skal også prøve å brodere litt mer for hånd. Har kjøpt dette mønsteret i oslo:

Det skal henge på kjøkkenet når det er ferdig.

Jeg klarer nok ikke å kutte helt ned på strikkingen. Jeg har så mange strikkeplaner jeg må gjøre ferdig. En av dem er en fanagenser til baby.

Jeg lager det som genser, ikke som kofte, og så er den lysegrå og hvit siden babyen det er snakk om nekter å vise hvilket kjønn den er på ultralyd. Det er artig å strikke et sånn klassisk mønster. Så blir det vel kanskje matchende bukse og lue og votter? Og nevnte jeg at det må være ferdig innen to måneder så babyen rekker å bruke det før det blir for lite? *sukk* Denne nedkuttingen blir en utfordring…

Det har ikke vært så mye liv her inne i det siste. Ingen ukas album, ingen strikkeprosjekter, ingen nye bilder av rokken. Hva har skjedd?

Vel, innspurten av mitt liv som student har skjedd. Siden sist har jeg begynt på et veldig intensivt skriveprosjekt i et forsøk på å gjøre ferdig masteroppgaven innen sommeren er omme. I tillegg til dette søker jeg på jobber, pakker ned alle tingene våre, spiller i band, ser en ny TV-serie (Battlestar Galactica) og prøver å kjempe mot pollenallergien.

Her om dagen kom øyeblikket jeg har gruet meg til i to år: jeg måtte pakke ned strikke-stæsjet mitt. Under oppholdet i bø så har jeg ikke kastet noen ting håndarbeidsrelatert. Jeg har pakket alt sammen inn i et skap i stua, og etterhvert klart å fylle hele skapet med garn, ull, to håndteiner, en symaskin, masse stoffer, knapper, strikkepinner etc etc etc. Da jeg skulle pakke alt ned oppdaget jeg at de to plastposene med garn som jeg flyttet hit med hadde blitt til en mye større mengde. Istedet for å fortsette fornektelsen bestemte jeg meg for å sortere og kaste.

Det å bla gjennom gammelt garn var en interessant reise gjennom mine år som strikker. Jeg fant garnrester fra alle de tidligste prosjektene mine. Fra tida før jeg skjønte det med størrelse på strikkepinner og strikkefasthet og hvordan forskjellige typer fibre oppfører seg. Ikke minst fant jeg mange uferdige prosjekter som jeg har gitt opp gjennom tidene, og som jeg ikke har giddet å rekke opp. Her er de aller fleste:

Øverst fra venstre ser du en sokk fra et rauma-hefte (viste seg å bli rar og stygg), en ensom pirate mitten (underlig tommel), en pirate-pulsvarmer (i en blanding av nylon og ull. Blæh), et dharma initiative-skjerf (en god idè, men jeg kan jo ikke brodere), en uferdig Sheldon, og en uferdig Sackboy

Nederst fra venstre ser du en tøffel fra et julehefte, en harlekin-tøffel (som jeg sydde sammen sånn at sømmene er vonde å gå på), to forskjellige sokker som aldri ble noe av, en nesten ferdig herringbone-vott, og to prøveversjoner av en vott jeg kopierte fra Tone en gang.

Noen av disse vil jeg kanskje gjøre ferdig en gang. Andre vil nok bare bli liggende i en pose i all evighet. Jaja.

Jeg bestemte meg altså for å kaste noe av garnet jeg hadde liggende. En gang i Trondheim fikk jeg en Diger pose restegarn, og mye av det har jeg aldri kommet meg til å bruke. For å gjøre flyttelasset vårt så lite som mulig bestemte jeg meg for å kvitte meg med alt garnet jeg ikke hadde konkrete planer for. Pluss litt til. Til venstre ser du garnet jeg skal beholde, og til høyre ser du garnet jeg skal gi bort (Hedda meldte seg frivillig).

Siste bilde viser alt håndarbeids-stæsjet jeg tar med meg nordover. De to plastposene har vokst til fire plastposer, en eske med ull og en stor rokk. Til venstre i bildet ser du dessuten pappesken med alle stoffene og knappene og strikkepinnene i. Det er en del.

Men jeg har iallefall ikke noen plasskrevende treningsapparater fra TV-shop!

Nå skal jeg fortsette skrivingen. Det sikkert ikke noe tid til blogging i det nærmeste, men litt håndarbeid blir det. Mellom skrivingen tar jeg små pauser for å samle tankene, og da hekler jeg grønne firkanter til et fremtidig pledd. Her er de foreløpige firkantene, sammen med dagens lektyre: Den nye bygda.

Firkantene er i mandarin petit, og jeg bruker heklekrok i 3mm. Og garnet er forresten resirklert fra enda ett av mine uferdige prosjekter…

Da er mitt første suksessfulle lace-prosjekt ferdig! Det var faktisk et veldig morsomt sjal å strikke. Akkurat passe hjernedødt. Jeg kommer nok til å lage noe liknende en annen gang og!

Noen fakta:
Garn: Nesten 200g håndspunnet corriedale, entråds
Pinner: Bambus 3,5 rundpinne
Mønster: Blue Jeans Lace Leaf Shawl (på ravelry)

Bilder:

På en stol i solveggen.


Nærbilde av de blå bladene

Nå ser jeg allerede på neste lace-prosjekt!

Det er sol ute! Det får ikke vi merke så mye til. Sola treffer faktisk aldri vinduskarmen vår. Sånn er det å bo i en sokkelleilighet omgitt av garasje, bil, hekk og nabohus. Men det blir ganske lyst inne iallefall, særlig i vinduskarmen, noe som forklarer alle vinduskarmbildene jeg har postet i det siste.

Her er forsøk nummer to med det blå garnet:

Jeg sa at jeg ikke skulle strikke noe flatt, men etter at jeg mistet en maske på det forrige prosjektet ga jeg opp å redde det, og begynte heller på noe nytt. Dette er det første sjalet jeg har prøvd meg på, og det er faktisk ganske artig. Føreløpig ser det litt ut som et hav med bølger på:

Men etterhvert skal jeg “blocke” det (væte det, strekke det ut og la det ligge til det tørker), og da vil det se ut som blå høstløv.

Mønsteret er “Blue Jeans Lace Leaf Shawl“. Jeg strikker det på 3,5 mm pinner istedet for 4, og det tror jeg gjør hele forskjellen fra forrige prosjekt. Garnet ser iallefall mye finere ut. Men blåfargen er fortsatt alt for intens.

I går kveld var jeg rastløs, så jeg fant ut at jeg skulle tvinne den ulla jeg hadde spunnet til det fremtidige sokkeprosjektet:

Fargenyansene i ulla er nydelige. Gleder meg til å strikke med dette garnet.

« Older entries