Category Archives: Spinning

Lære-rokk

Jeg tenker en del for tida på at jeg har lyst til å lære andre å spinne. Jeg synes det er så utrolig morsomt og vil dele den følelsen med andre, jeg vet at andre synes det er interessant, det er en døende kunst.. grunnene er mange. Men jeg føler ikke at jeg har det riktige verktøyet for å lære bort. Jeg elsker rokken min, men den er ikke superenkel å bruke. Det er lite mulighet for å justere tempo på den, så den passer best til å lage ganske tynt garn. Nybegynnere vil nok føle at det går for kjapt på den.

For å lære bort føler jeg naturligvis at jeg bør ha rokken som jeg selv lærte meg å spinne på, en Babe’s Fiber Starter:

Den er ikke så dyr. Mange vil si at den heller ikke er så fin, men jeg synes den er sjarmerende. Jeg liker ting som har tradisjonelle funksjoner men utradisjonelle former/farger. Men, når jeg først har kikket på denne, så har jeg også kikket på storebroren Babe’s Production Machine. Den er litt større i formen, og du oppnår mer med mindre energi. Det vil si at den har raskere tempo akkurat sånn som rokken jeg har nå. Da forsvinner jo litt av unnskyldningen for å kjøpe ny rokk, men samtidig er storebroren litt mer nyttig for meg selv.

Her ser du en Babe-rokk i aksjon:

Det ser ut som en Production Machine i helsvart. Fin den !
Nå har jeg bursdag om ikke så lenge, så vi får jeg om jeg ikke greier å hinte meg til en av disse. :D

Første garn til salgs!

Som tidligere nevnt fant jeg mange gode unnskyldninger for å kjøpe både ull og garn da vi var askefaste i Dublin. Jeg lovte meg selv at jeg skulle selge garnet jeg laget av ulla, og dermed tjene inn igjen utgiftene jeg hadde. I etterkant har jeg selvsagt angret på det. Jeg er veldig glad i grønt, og særlig grønt garn. Pluss at ulla fikk litt emosjonell verdi etterhvert – det er den første håndfargede ulla jeg har spunnet med, og den er attpåtil håndfarget i Irland.

Men jeg har bestemt meg for å holde løftet mitt, og legger dermed mitt første garnnøste ut for salg. Det er omtrent 100 gram Bluefaced Leicester, en myk garnsort som skal gå an å bruke helt inntil huden. I tillegg isolerer den godt, så den passer til ytterplagg som må være varme.

Det ferdige garnet mitt er spunnet ganske tykt, men har (selvsagt) noen ujevne partier (det er jo også litt av sjarmen med håndspunnet). Etter vask blåste det seg opp og ble helt nydelig mykt og squishy. Fargene kan jeg selvsagt ikke ta noe av æren for, men de er kjempefine! Akkurat sånn som jeg liker (skulle tro jeg hadde kjøpt ulla selv). Garnet er hovedsakelig grønt, med innslag av grått og bittelitt blått. Jeg tror jeg ville strikket dette garnet på pinne nummer 5 eller 6.

For denne herligheten krever jeg bare 150 kroner + porto. Dyrt, sier du? Vel, 123 av disse kronene dekker ulla, og en skarve tjuekroning synes jeg at jeg skal ha for arbeidet. Håndspunnet garn koster egentlig mye mer enn dette, men siden dette er et prøveprosjekt går jeg litt forsiktig i gang. I tillegg tilsvarer denne ulla to vanlige nøster, så du får en del garn for pengene.

Hvis du er interessert kan du maile meg på shop (at) ildflue.net

Her er ulla før spinning:
Ull og garn i Dublin
Håndfarget BFL fra irland
Håndfarget BFL fra irland

Og her er den som ferdig garn: (klikk for større bilde)

(si ifra her hvis du sender mail og jeg ikke svarer, jeg tester ut både nye fototing på bloggen og nye mailadresser i disse dager)

Hoptimist og bokkjøp

Camp pluckyfluff er overstått! Det kommer bilder og rapport senere. Ville bare poste kjapt dette bildet av bursdagsgaven fra Marianne, en Hoptimist!

Det er et smilende hode på en springfjær, så hvis du føler deg litt nedfor er det bare å gi den en liten dytt. Når den står på bordet og spretter og humrer for seg selv er det vanskelig å ikke smile. Squee! Tusen takk Marianne!

Kan også melde om nytt bokkjøp. Jeg skulle Ikke kjøpe noen bøker mens jeg var på spinnekurs. Nei nei nei. Men siden jeg skulle kjøpe farger til garnfarging følte jeg at jeg måtte kikke litt på fargebøkene for å få inspirasjon. Dårlig idé! Før jeg visste ordet av det gikk jeg ut derifra med denne i posen:

Den er helt nydelig. Masse herlige farger og fornuftige instruksjoner. Gleder meg til å bla i den (mens jeg spiser knekkebrød og nudler, fordi jeg har brukt for mye penger og ikke får råd til mat neste måned).

Rokkedrømmer

Nå har jeg spunnet i over ett år, og har klart å få to rokker. Den ene er fra begynnelsen av 1900-tallet, den andre er fra rundt 1940-50, vil jeg anta. Begge er fine og brukbare, men de er ikke 100% funksjonelle i forhold til moderne behov. Det har jo skjedd mye på teknologifronten siden 50-tallet, og også på spinneteknologifronten.

Jeg har begynt å drømme om å eie en helt ny og moderne rokk. En som man kan lage mange forskjellige typer garn på, som jeg kan ha 3-4 sneller til (og enda flere hvis jeg vil), kjøpe forskjellige vinger og ekstrautstyr til, og som ikke knirker og gynger.

I helga skal jeg nedover til Lillehammer, og da skal jeg kikke litt på rokkene de har der. Jeg tror jeg har lyst på en castle wheel rokk. De er mest kompakte, og det er størst utvalg. Akkurat nå heller jeg mot en Louet S10, mest fordi prisen er ok (4700kr). Og så er den veldig fin da!

Vi får se hva slags rokk jeg drømmer om når jeg kommer tilbake fra Camp Pluckyfluff.

Tykt og tynt – totrådet versjon

Etter å ha hatt det så gøy med å spinne tykk og tynn merino, tenkte jeg at jeg skulle ta eksperimenteringen enda lenger. Jeg startet på et garn som skulle bli enda tykkere og enda tynnere, og jeg passet på å ikke seife underveis. Resultatet var et garn med større kontraster, men det ble også ganske underspunnet og svakt. Særlig de tykke delene fikk alt for lite snurr, og jeg visste at det kom til å slites når jeg tok det av snella (det gjorde det). For å kunne få et brukelig garn skjønte jeg at jeg måtte tvinne.

Rokken min er definitivt ikke laget for kjempetykt garn. Stort sett greide den tvinningen greit, men de aller tykkeste delene måtte jeg nærmest slite gjennom pipeåpningen. Det var spennende å se garnet ta form, og det ferdige resultatet synes jeg ble morsomt.

Garnet chiller i sola.

Det er nok ikke teknisk bra, men jeg er superfornøyd. Se som det svulmer!

Totrådet sammen med entrådet. Her kommer det godt frem hvor tykt garnet egentlig ble.