Sortland har tre bokbutikker, men ingen av dem har en særlig fyldig japansk-seksjon (eller vegetarkokebokseksjon eller strikkeseksjon). Derfor ender jeg ofte opp med å kjøpe bøker på nett. Det er ikke toll på bøker, så man kan kjøpe dyre og tunge ting. Og så blir det artigere å sjekke postkassen!
En av hobbyene mine er å lære japansk. Det er går litt i rykk og napp. Akkurat nå er jeg nok en hel del dårligere enn da jeg gikk på kurs, men men jevne mellomrom tar jeg det opp igjen og lærer noen nye ord og setningsstrukturer.
I forrige uke bestemte jeg meg for å kjøpe noen nye bøker, og kanskje finne litt av gnisten igjen. Jeg vil gjerne være bedre til å lese japanske skrifttegn, derfor falt valget på en bok med lite “romaji”, japanske ord skrevet med vestlige bokstaver: Japanese for busy people: Kana Workbook.
Det er egentlig en arbeidsbok som hører til en hel serie, men jeg har allerede en annen lærebok og føler jeg har nok med det.
I tillegg slengte jeg med denne:
Som forventet er den ikke så veldig grundig, men den er artig å se skrifttegn og setninger brukt i praksis. Håpet er jo at jeg en gang skal kunne kjøpe japansk manga og lese den, så dette er vel en ok begynnelse.
Og hva er egentlig poenget med å lære japansk?
Vel, jeg drømmer om å reise litt rundt i Japan, og da er det vel ganske sikkert at ikke alle byer er skiltet på engelsk sånn som Tokyo er. Da gjelder det å stille forberedt, ellers kommer vi til å både sulte og gå oss bort.
