Category Archives: Japanese

På tur i posten

Jeg driver ennå og leser litt japansk for meg selv. Jeg er såpass nørd at jeg synes det er spennende å lære ting som gramatikk og vokabular på fritida. Japansk har så mange sider at det hele tiden føles variert, og jeg kan jobbe med å lære det på mange forskjellige måter.

Nå begynner jeg å nå det punktet der jeg trenger å lese mer. Jeg kjøpte med meg litt tegneserier fra Japan for å øve meg med, men de er mildt sagt utfordrende å komme gjennom. Japanerne bruker jevnt over 4 skriftspråk. Jeg kan 3 av disse, og prøver å lære meg det 4. Det går sånn passe. Når jeg klarer å tyde stavelsene, så skjønner jeg de forskjellige ordene, men jeg skjønner ikke hva de betyr når de er satt sammen. Japanerne sier liksom hoved-ordene i begynnelsen av setningen, og så runder de av med nyanseringer som gjør at setningen blir formell, uformell, fortid, nåtid, humoristisk, oppgitt etc etc etc. Det er disse avrundingene jeg ikke skjønner. Straks setningen blir noe annet enn striks formell, så fisler den ut i uforståelighet.

Det håper jeg at denne boka kan rette på:

Den er på tur i posten. Wee! Boka skal få japansken min til å “flyte” bedre. Håper den holde det den lover. Enn så lenge sitter jeg med verdens tykkeste og mest uhåndterlige ordbok mens jeg prøver å tyde Dragonball og Conan.

I postkassen: Japanese for Busy people

Sortland har tre bokbutikker, men ingen av dem har en særlig fyldig japansk-seksjon (eller vegetarkokebokseksjon eller strikkeseksjon). Derfor ender jeg ofte opp med å kjøpe bøker på nett. Det er ikke toll på bøker, så man kan kjøpe dyre og tunge ting. Og så blir det artigere å sjekke postkassen!

En av hobbyene mine er å lære japansk. Det er går litt i rykk og napp. Akkurat nå er jeg nok en hel del dårligere enn da jeg gikk på kurs, men men jevne mellomrom tar jeg det opp igjen og lærer noen nye ord og setningsstrukturer.

I forrige uke bestemte jeg meg for å kjøpe noen nye bøker, og kanskje finne litt av gnisten igjen. Jeg vil gjerne være bedre til å lese japanske skrifttegn, derfor falt valget på en bok med lite “romaji”, japanske ord skrevet med vestlige bokstaver: Japanese for busy people: Kana Workbook.

Det er egentlig en arbeidsbok som hører til en hel serie, men jeg har allerede en annen lærebok og føler jeg har nok med det.

I tillegg slengte jeg med denne:

Som forventet er den ikke så veldig grundig, men den er artig å se skrifttegn og setninger brukt i praksis. Håpet er jo at jeg en gang skal kunne kjøpe japansk manga og lese den, så dette er vel en ok begynnelse.

Og hva er egentlig poenget med å lære japansk?
Vel, jeg drømmer om å reise litt rundt i Japan, og da er det vel ganske sikkert at ikke alle byer er skiltet på engelsk sånn som Tokyo er. Da gjelder det å stille forberedt, ellers kommer vi til å både sulte og gå oss bort.