Category Archives: Food

Farvel til kaffen

Kaffe er ikke bare en varm drikk, det er et symbol på voksenlivet. “Drikker du kaffe?” får jeg høre innimellom, fordi jeg ennå er så ung (i Vesterålsk standard i alle fall). Kaffe kan være gjestfrihet, noe man deler med en som kommer på besøk, eller det kan være kos – noe man nyter en rolig morgen mens man hører på musikk og leser bok. Kaffekoppen er ikke bare kaffekoppen, det er så mye mer.

Jeg var et stykke opp i tjueårene før jeg begynte å drikke kaffe fast. Før det hadde jeg smakt litt innimellom, men jeg hadde aldri kost meg med kaffe. På videregående pleide vi å besøke flammen kaffebar, hvor vi bestilte kaffe latte og dumpet i et tonn med sukker for å den bitre kaffen forbi tunga og ned i halsen. Etterpå fikk jeg alltid det jeg kaller kaffefeber – jeg ble varm, ør, tørst og svimmel, og fikk en bankende hodepine. Underlig nok tok jeg ikke dette som et tegn på at jeg ikke burde drikke mer kaffe. Jeg tenkte det kom til å gå over når jeg bare drakk det ofte nok.

Da jeg ble student og måtte lytte til kjedelige ting tidlig om morgenen oppdaget jeg hvorfor kaffe er så populært. En magisk kopp med brun væske kan få deg til å gå fra sovende til kvikk i løpet av et kort kvarter. Hurra! Jeg presset i meg en kopp når trøttheten var som verst, gjerne med en sjokolade ved siden. Steget fra rekreasjonell kaffedrikker til fast kaffedrikker tok jeg det halvåret jeg hadde mange helgeforelesninger. Den eneste kaffen som var tilgjengelig i helgene var dessverre den beske automatkaffen på Dragvoll, men de lange søndagene i forelesningssalen gjorde kaffe til en tvingende nødvendighet. Etter et halvår med automatkaffe smakte plutselig vanlig traktekaffe som karamell og sjokolade, og jeg var hektet.

Jeg var lenge en presskannebruker, men de siste årene har jeg nesten utelukkende brygget kaffe med aeropress. Det er et fint rituale – måten man skrur sammen maskinen på, heller i kaffe, rører (Ja, jeg rører. Ja, jeg vet det er kontroversielt) og presser. Det lukter så godt, og har man en god og fancy kaffe så blir smaken så utrolig frisk og god. Morgenkaffen har vært en redningsbøye i mørketida, og er i perioder omtrent eneste grunn til at jeg har orket å stå opp. Men den beste kaffen er den jeg har drukket på søndager. På søndager har jeg stått opp sent, laget frokost og kaffe, og over den første kaffekoppen har jeg lest postsecret – en av verdens beste blogger.

I tidligere runder av diett og helsekosthold har jeg forsøkt å gi opp kaffe, men jeg har aldri fått det til. Den har vært så innarbeidet i rutinen min at jeg ikke har klart å se for meg livet uten den. Men denne gangen har jeg fått det til. Jeg har gått fra å være fast kaffedrikker til å bli fest-kaffedrikker. Jeg sniker meg en slurk fra andres kaffe ved festlige anledninger, men jeg drikker ikke kaffe sånn til hverdags.

Jeg har vært usikker på hvilken effekt dette offeret har hatt på helsen, men jeg har lest artikler om positive og negative virkninger av koffein, og jeg har kommet fram til at kaffe sannsynligvis kommer ut på minus-siden helsemessig. I denne prosessen har jeg kommet på reaksjonene jeg fikk av kaffe på videregående – varm, ør, svimmel, hodepine. Ikke bra.

I går drakk jeg to kopper kaffe (jeg har vært oppe i fem kopper daglig, om ikke mer, så to kopper er virkelig ingenting) fordi… vel, det var mandag. Trenger man flere grunner enn det? Det var det første store koffeininntaket siden jeg kuttet kaffe for noen uker siden. Reaksjonene lot ikke vente på seg. Jeg ble rød i kinnene, kjente stressnivået i kroppen bygge seg opp, fikk intense magesmerter, og en ulmende hodepine. Men det var positive effekter også. Jeg ble glad, oppspilt, fikk energi og tiltakslyst. Jeg fikk gjort masse på jobb, og hadde til og med overskudd til å finne på en ny middagsrett etter arbeidstid. Pluss og minus.

I dag prøvde jeg meg på enda en kopp kaffe (kun en liten en), men etter reaksjonen i går fristet ikke smaken eller følelsen noe særlig. Også den lille koppen med kaffe ga negative reaksjoner i kroppen. Jeg må innse at jeg ikke kan være en kaffedrikker lenger. Den trivelige hverdagskoppen med kaffe kan ikke være en del av livet.

Så med dette sier jeg farvel til kaffen, for nå i alle fall. Kanskje prøver jeg meg igjen om en stund når helsen er blitt bedre.

(Nå skal jeg gå og lage meg en stor kopp te)

Steinalderdietten

Jeg hadde egentlig ikke trodd at jeg skulle få det til, men jeg er ennå på diett! Med noen kontrollerte utskeielser har jeg klart å holde meg innenfor de reglene jeg hadde satt meg på forhånd. I prosessen har jeg brukt ekstremt mye tid på kjøkkenet, og jeg har tilberedt 2-4 store måltider fra brunnen hver dag. Jeg har ikke fryser, så jeg kan ikke hamstre eller gjøre så veldig mye forarbeid heller.

Jeg er jo glad i å lage mat, og alle timene på kjøkkenet har gjort at jeg har blitt kjent med alt verktøyet på nytt igjen. Jeg har kjøpt en ny kniv, noen nye skåler, en slikkepott og en fantastisk grønnsaksskreller.  Ikke minst har jeg kjøpt en spiralizer til å lage squashpasta og andre godsaker på. Den billige foodprosessoren fra Bosch som vi kjøpte i Notodden for noen år siden har også fått kjørt seg. Jeg finner ikke alt tilbehøret som hører til (en daglig irritasjon), men den vanlige kutte-delen er i sving nesten daglig. Jeg har begynt å kikke på ny foodprosessor med ting som blender og kjøttkvern. Som tidligere vegetarianer er det veldig underlig og litt ekkelt å kikke på kjøttkverner på internett, men muligheten til å kjøpe kjøtt som er bra både kvalitetsmessig og moralsk gjør at jeg føler det er et riktig steg å ta.

Steinalderdietten er stor i USA, særlig i miljøer hvor folk trener mye. Mange bruker det som en lavkarbo-diett, og kutter også ut frukt og grønnsaker med masse stivelse. Andre igjen fokuserer på whole food – hel mat. De gjør som meg, og lager all maten fra bunnen av. Felles for alle områder av steinalderdietten er at man kutter ut alle kornsorter. Hvete, havre, rug, bygg, ris, quinoa – hele sulamitten.

Dietten kommer også med en filosofi, akkurat som de fleste andre dietter. Fokuset i steinalderdietten er på å spise mat som styrker og helbreder kroppen, og å leve en livsstil som bygger opp heller en å bryte ned. Å drikke nok vann og å få nok søvn er viktige bestanddeler i dietten, det samme er det å unngå alkohol (for da må kroppen rense ut alkoholen før den kan fortsette å bygge seg selv opp). Balanse i måltidene er også viktig. Det er viktig at det er nok fett, nok proteiner, nok fiber, nok karbohydrater til å lage riktig drivstoff for kroppen. Jeg har vært litt for dårlig til å lese meg opp på denne balansen, men surfer ganske godt på alt jeg lærte meg om mat og næringsstoffer da jeg var vegetarianer.

De beste oppskriftene jeg har funnet så langt har det til felles at de minner om mat jeg er vant til å spise, som minner om hverdag og ordinært kosthold. De har alle (foreløpig) blitt akseptert av kroppen min, og gir meg noe å glede meg til når jeg skal planlegge middag.

Nummer 3: Blomkålbiff
Etter å ha spist noen runder med blomkålris er jeg ikke helt solgt på smaken, og det til tross for at jeg  er over middels glad i blomkål. Men blomkålbiff, det var noe annet det. Kjempegodt, enkelt å forberede, og en smak ikke så altfor fjernt fra en vanlig norsk kosthold. Persillepestoen som vi laget til var også helt fantastisk.

Nummer 2:
Sellerirot-lapper
En ting jeg virkelig savner er pannekaker. Deilige, tynne, crispy pannekaker med skinke og ost. Mmmm. På AIP-dietten er det ikke mulig å lage pannekaker (mange har prøvd, alle har feilet) men såkalte hash browns laget av sellerirot var ikke så veldig langt unna. Konseptet er enkelt: Du rasper selleriroten, steker den i panna til den er gyllen og cripsy og drysser på litt salt. Sykt godt, og konsistensen ble noe helt eget og litt pannekakeaktig. (Hvis du IKKE er på en diett oppfordrer jeg deg til å heller lage dette med raspet potet (husk å klemme ut litt vann før du steker den) tilsatt raspet ost. Mmmm. )

Nummer 1:
Taco-skål
AIP-dietten forbyr de fleste krydder, men jeg har sneket inn litt spisskummen uten at jeg har merket noen negative konsekvenser. Som et resultat har jeg kunnet kose meg med Norges nasjonalrett: Taco. Både tacoskjell, tortillaer, jalapenos og salsa utgår, så det er kanskje vanskelig å se for seg at taco kan bli godt på diett, men vi har laget en kjempegod variant som til og med er lett å tilberede. Vi steker kjøttdeig med litt løk og hvitløk og krydrer den med salt, pepper og bittelitt spisskummen (det er der tacosmaken kommer fra). Så forbereder vi guacamole og en grønn salat. Alt dette settes sammen i en porsjonsskål: Først kjøttdeig, så et tykt lag guacamole på toppen, og så en god mengde frisk salat øverst. Salaten kan gjerne ha litt agurk, rødløk og koriander for en enda mer ekte tacosmak.

Det er de tre beste oppskriftene jeg har funnet så langt. I tillegg vil jeg fremheve en dessert som er litt forbudt (jeg tåler den ikke så veldig godt), men som er mindre forbudt enn for eksempel potetgull, sjokolade og øl. Det gjelder å jukse med det sunneste alternativet. Desserten bruker usøtet kakaopulver og honning, begge deler er forbudt på AIP-dietten, men av og til må man jukse litt. Her er oppskriften på sjokobananpudding med kokosvaniljekrem. Den er  akkurat så god at folk må stoppe og si “Mmm…mmm.. Nam.. hva ER egentlig det her??? Nam!”

Nå ble jeg sulten… dårlig idé å blogge om mat rett før man skal legge seg.

 

Kaffe

Bilde tatt 6-19-13 kl. 12.51 PMI flere perioder har jeg prøvd å bli en frokostperson. Jeg har vært en sånn som har stått opp og spist havregrøt, og så har jeg vært en sånn som har stått opp og laget egg og bacon. Ingen av delene har virkelig festet seg som en vane, selv om jeg skal gi havregrøten en ny sjanse når mørketida kommer og dagslyslampa hentes fram.

Min vanlige frokost nå til dags er derfor en kopp kaffe brygget med aeropress. I dag drikker jeg Layo Tiraga – som du kan lese mer om her.

Det har alltid føltes feil men samtidig riktig å skippe frokost. Når jeg må stå opp etter mindre enn ni timer søvn (det vil si stort sett hver natt) så er mat det siste jeg tenker på. Og avansert matlaging? Glem det. Da sover jeg heller ti minutter lenger. I en av mine evige runder på google kom jeg over begrepet “intermittent fasting” – det å faste deler av døgnet eller f.eks. hver tredje dag, for så å spise større måltider når man først spiser. Forsøk viser at det kan være bra for helsen. Dette gjorde meg litt nysgjerrig. Hvor naturlig er det egentlig å spise 4 faste måltider om dagen? I steinalderen, som tross alt ikke er så lenge siden, stod vi opp og spiste frokost da? Og så lunsj noen timer seinere? Eller gikk vi lengre perioder uten å spise? Jeg tror jeg må skaffe meg noen bøker om dette.

Konklusjonen er uansett at kaffe er den beste frokosten.

Dagens outfit

Neida, har ikke noen outfit å vise til. Jeg bruker uniform på jobb, så det ville i så fall blitt veldig kjedelig å lese om. “Og i dag har jeg på meg…. blå skjorte og svart bukse! yay!”

Men jeg kan poste bilde av dagens frokost og dagens lunsj!

Jeg har omkalfatret litt på kostholdet mitt de siste månedene, og det har gjort brødskive med ost uaktuelt som lunsj. Jeg har stort sett vært avhengig av å kjøpe salat fra salatbaren på ICA, men jeg har etterhvert nådd en grense for hvor mye kjedelig vestfold-salat med vannaktig agurk og smakløs tomat jeg kan spise. De gode tingene fra salatbaren – pasta og fetaost – er dessverre uaktuelle de og. Så i det siste har jeg prøvd å ta med meg lunsj på jobb. Det er ikke alltid det klaffer, men hvis jeg bruker litt tid kvelden før, og litt tid på morgenen, så greier jeg å raske sammen noe. Siden frokostene mine etterhvert tar lang tid å lage de og (havregrøt fra bunnen av eller omelett) så klarer jeg faktisk å stå opp og få gjort noe fra grøten/omeletten er satt på til den er ferdig.

Frokost i dag ble havregrøt med masse kanel, en dæsj koksolje og noen frosne bringebær på toppen. Mmm!

(det ser litt organisk og blodig ut, innser jeg når jeg kikker på bildet i etterkant. heh.)

Til lunsj ble det brun ris, stekt med litt karri, chili og koriander, og etterpå tilsatt litt agurk, tomat og peppermynte. Kokte også noen røde linser som jeg blandet i, men de blir gule når de er kokt, så de vises ikke.

Risen ble nesten like gul som “vårgresset” utenfor kjøkkenvinduet.

Gleder meg til det skal spire litt der ute i hagen. Håper den neste tida blir mer vårlig enn den var i fjor.

Te

Det går ikke bare i Black coffee for tida, etter at jeg fikk tekanne-elefanten har tedrikkingen tatt seg opp betraktelig. Jeg har kjøpt inn noen teer som skal være sunne, men har selvsagt også passet på at de smaker godt.

Det er jo veldig uappellerende å se på en te at den skal være “gunstig for lever og fordøyelse”, men egentlig er det bare en fin krydderte. Ingrediensene jeg er mest ute etter å få i meg er lakrisrot, kanel, løvetann og gurkemeie. Nammenamm!

For å få en ekstra dose av løvetann har jeg også kjøpt denne:

Den er mild og god, egentlig litt søtlig i smaken. Researchen min forteller meg at løvetann-te ble drukket mye i Russland før i tiden, og at svart te ofte ble ispedd løvetann-te av griske kjøpmenn som ville spare penger.
( en litt annen type research forteller meg at jeg er en trivia-nørd som burde gå og legge meg )