Strekmennesker på byen!

This post is password protected. To view it please enter your password below:

Password:

En av hobbyene mine er å lære japansk. Det er går litt i rykk og napp. Akkurat nå er jeg nok en hel del dårligere enn da jeg gikk på kurs, men men jevne mellomrom tar jeg det opp igjen og lærer noen nye ord og setningsstrukturer.

I forrige uke bestemte jeg meg for å kjøpe noen nye bøker, og kanskje finne litt av gnisten igjen. Jeg vil gjerne være bedre til å lese japanske skrifttegn, derfor falt valget på en bok med lite “romaji”, japanske ord skrevet med vestlige bokstaver: Japanese for busy people: Kana Workbook.

Det er egentlig en arbeidsbok som hører til en hel serie, men jeg har allerede en annen lærebok og føler jeg har nok med det.

I tillegg slengte jeg med denne:

Som forventet er den ikke så veldig grundig, men den er artig å se skrifttegn og setninger brukt i praksis. Håpet er jo at jeg en gang skal kunne kjøpe japansk manga og lese den, så dette er vel en ok begynnelse.

Og hva er egentlig poenget med å lære japansk?
Vel, jeg drømmer om å reise litt rundt i Japan, og da er det vel ganske sikkert at ikke alle byer er skiltet på engelsk sånn som Tokyo er. Da gjelder det å stille forberedt, ellers kommer vi til å både sulte og gå oss bort.

Har lenge hatt lyst på en, og i går bestemte jeg meg for å bare hoppe i det og kjøpe en. Kjøper fra den lokale musikkbutikken for å være sikker på at jeg får et skikkelig trekkspill og ikke bare en leke-greie.

Får legge ut en video når den er kommet, så dere får høre den herrrlige lyden

Er et steg nærmere å skjønne konseptet kvantefysikk. Bare det i seg selv er jo ikke så verst.

Men jeg har bestemt meg for å holde løftet mitt, og legger dermed mitt første garnnøste ut for salg. Det er omtrent 100 gram Bluefaced Leicester, en myk garnsort som skal gå an å bruke helt inntil huden. I tillegg isolerer den godt, så den passer til ytterplagg som må være varme.

Det ferdige garnet mitt er spunnet ganske tykt, men har (selvsagt) noen ujevne partier (det er jo også litt av sjarmen med håndspunnet). Etter vask blåste det seg opp og ble helt nydelig mykt og squishy. Fargene kan jeg selvsagt ikke ta noe av æren for, men de er kjempefine! Akkurat sånn som jeg liker (skulle tro jeg hadde kjøpt ulla selv). Garnet er hovedsakelig grønt, med innslag av grått og bittelitt blått. Jeg tror jeg ville strikket dette garnet på pinne nummer 5 eller 6.

For denne herligheten krever jeg bare 150 kroner + porto. Dyrt, sier du? Vel, 123 av disse kronene dekker ulla, og en skarve tjuekroning synes jeg at jeg skal ha for arbeidet. Håndspunnet garn koster egentlig mye mer enn dette, men siden dette er et prøveprosjekt går jeg litt forsiktig i gang. I tillegg tilsvarer denne ulla to vanlige nøster, så du får en del garn for pengene.

Hvis du er interessert kan du maile meg på shop (at) ildflue.net

Her er ulla før spinning:

Og her er den som ferdig garn: (klikk for større bilde)

(si ifra her hvis du sender mail og jeg ikke svarer, jeg tester ut både nye fototing på bloggen og nye mailadresser i disse dager)

Hyggelig lesning på regntunge vårdager! Jeg er ikke av typen som ler høyt av bøker, men med denne kan jeg finne på å humre litt hørbart mens jeg blar. Fin innimellom-lesning fordi den består av mange korte stykker, så man trenger ikke “lese bare et kapittel til” før man legger seg. <3 Douglas Adams!

Om du ikke har lest noe av Douglas Adams før er ikke dette stedet å begynne, men forsåvidt... om du ikke har lest noe av Douglas Adams før så

1: har du gått glipp av noe

2: bør du gjøre det så snart som mulig

3: er det ikke for sent!

4: bør du begynne med denne.

Det er et smilende hode på en springfjær, så hvis du føler deg litt nedfor er det bare å gi den en liten dytt. Når den står på bordet og spretter og humrer for seg selv er det vanskelig å ikke smile. Squee! Tusen takk Marianne!

Kan også melde om nytt bokkjøp. Jeg skulle Ikke kjøpe noen bøker mens jeg var på spinnekurs. Nei nei nei. Men siden jeg skulle kjøpe farger til garnfarging følte jeg at jeg måtte kikke litt på fargebøkene for å få inspirasjon. Dårlig idé! Før jeg visste ordet av det gikk jeg ut derifra med denne i posen:

Den er helt nydelig. Masse herlige farger og fornuftige instruksjoner. Gleder meg til å bla i den (mens jeg spiser knekkebrød og nudler, fordi jeg har brukt for mye penger og ikke får råd til mat neste måned).

So, I finally did it! I made that blog I’ve always wanted. Let’s see if I come up with some interesting stuff to post here.

-mh-

Det var i den tida da jeg var ekstremt inspirert av amerikanske strikkebloggere, og ville poste på engelsk i tilfelle noen av dem skulle finne på å komme innom bloggen min. Ble ganske fort lei av det.

Så måtte jeg sjekke innom en av de andre bloggene mine (har hatt mange gjennom årene) og se hva det aller første blogginnlegget jeg skrev noen gang var. Det har dere her:

So, I’ve finally got my own blog! I can be pathetic online, and the whole world can read about my non-existing social life and my ridiculously boring theories!

Rejoice, planet earth, a disaster awaits you.

Tro om det er obligatorisk å lage en sånn leim “jaja, så var vi i gang”-post når man lager en blog?

Når jeg ser tilbake er jeg ganske glad for at jeg begynte å blogge. Særlig denne bloggen har jeg hatt mye glede av. Det er fint å lage ting, og så ta litt bilder og reflektere rundt det ferdige produktet; Var det artig å lage? Er jeg fornøyd? Hvorfor valgte jeg dette, og ikke noe annet? Det gir en annen dimensjon til håndarbeid, synes jeg. Og så føles det litt sosialt også. Jeg liker jo å se på hva andre lager, og det er koselig å vise frem hva man får til

Jeg har begynt å drømme om å eie en helt ny og moderne rokk. En som man kan lage mange forskjellige typer garn på, som jeg kan ha 3-4 sneller til (og enda flere hvis jeg vil), kjøpe forskjellige vinger og ekstrautstyr til, og som ikke knirker og gynger.

I helga skal jeg nedover til Lillehammer, og da skal jeg kikke litt på rokkene de har der. Jeg tror jeg har lyst på en castle wheel rokk. De er mest kompakte, og det er størst utvalg. Akkurat nå heller jeg mot en Louet S10, mest fordi prisen er ok (4700kr). Og så er den veldig fin da!

Vi får se hva slags rokk jeg drømmer om når jeg kommer tilbake fra Camp Pluckyfluff.