Som tidligere nevnt fant jeg mange gode unnskyldninger for å kjøpe både ull og garn da vi var askefaste i Dublin. Jeg lovte meg selv at jeg skulle selge garnet jeg laget av ulla, og dermed tjene inn igjen utgiftene jeg hadde. I etterkant har jeg selvsagt angret på det. Jeg er veldig glad i grønt, og særlig grønt garn. Pluss at ulla fikk litt emosjonell verdi etterhvert – det er den første håndfargede ulla jeg har spunnet med, og den er attpåtil håndfarget i Irland.

Men jeg har bestemt meg for å holde løftet mitt, og legger dermed mitt første garnnøste ut for salg. Det er omtrent 100 gram Bluefaced Leicester, en myk garnsort som skal gå an å bruke helt inntil huden. I tillegg isolerer den godt, så den passer til ytterplagg som må være varme.

Det ferdige garnet mitt er spunnet ganske tykt, men har (selvsagt) noen ujevne partier (det er jo også litt av sjarmen med håndspunnet). Etter vask blåste det seg opp og ble helt nydelig mykt og squishy. Fargene kan jeg selvsagt ikke ta noe av æren for, men de er kjempefine! Akkurat sånn som jeg liker (skulle tro jeg hadde kjøpt ulla selv). Garnet er hovedsakelig grønt, med innslag av grått og bittelitt blått. Jeg tror jeg ville strikket dette garnet på pinne nummer 5 eller 6.

For denne herligheten krever jeg bare 150 kroner + porto. Dyrt, sier du? Vel, 123 av disse kronene dekker ulla, og en skarve tjuekroning synes jeg at jeg skal ha for arbeidet. Håndspunnet garn koster egentlig mye mer enn dette, men siden dette er et prøveprosjekt går jeg litt forsiktig i gang. I tillegg tilsvarer denne ulla to vanlige nøster, så du får en del garn for pengene.

Hvis du er interessert kan du maile meg på shop (at) ildflue.net

Her er ulla før spinning:
Ull og garn i Dublin
Håndfarget BFL fra irland
Håndfarget BFL fra irland

Og her er den som ferdig garn: (klikk for større bilde)
BFL farget i irland BFL farget i irland BFL farget i irland BFL farget i irland

(si ifra her hvis du sender mail og jeg ikke svarer, jeg tester ut både nye fototing på bloggen og nye mailadresser i disse dager)

Hyggelig lesning på regntunge vårdager! Jeg er ikke av typen som ler høyt av bøker, men med denne kan jeg finne på å humre litt hørbart mens jeg blar. Fin innimellom-lesning fordi den består av mange korte stykker, så man trenger ikke “lese bare et kapittel til” før man legger seg. <3 Douglas Adams!

Om du ikke har lest noe av Douglas Adams før er ikke dette stedet å begynne, men forsåvidt... om du ikke har lest noe av Douglas Adams før så

1: har du gått glipp av noe

2: bør du gjøre det så snart som mulig

3: er det ikke for sent!

4: bør du begynne med denne.

Camp pluckyfluff er overstått! Det kommer bilder og rapport senere. Ville bare poste kjapt dette bildet av bursdagsgaven fra Marianne, en Hoptimist!

Det er et smilende hode på en springfjær, så hvis du føler deg litt nedfor er det bare å gi den en liten dytt. Når den står på bordet og spretter og humrer for seg selv er det vanskelig å ikke smile. Squee! Tusen takk Marianne!

Kan også melde om nytt bokkjøp. Jeg skulle Ikke kjøpe noen bøker mens jeg var på spinnekurs. Nei nei nei. Men siden jeg skulle kjøpe farger til garnfarging følte jeg at jeg måtte kikke litt på fargebøkene for å få inspirasjon. Dårlig idé! Før jeg visste ordet av det gikk jeg ut derifra med denne i posen:

Den er helt nydelig. Masse herlige farger og fornuftige instruksjoner. Gleder meg til å bla i den (mens jeg spiser knekkebrød og nudler, fordi jeg har brukt for mye penger og ikke får råd til mat neste måned).

Veldig mange gjen-poster sitt første blogginnlegg for tida. Jeg ble litt nysgjerrig på hva det egentlig var jeg skrev i mitt første innlegg, så jeg måtte bla meg tilbake til 2005 og sjekke. Her er det i all sin prakt:

So, I finally did it! I made that blog I’ve always wanted. Let’s see if I come up with some interesting stuff to post here.

-mh-

Det var i den tida da jeg var ekstremt inspirert av amerikanske strikkebloggere, og ville poste på engelsk i tilfelle noen av dem skulle finne på å komme innom bloggen min. Ble ganske fort lei av det.

Så måtte jeg sjekke innom en av de andre bloggene mine (har hatt mange gjennom årene) og se hva det aller første blogginnlegget jeg skrev noen gang var. Det har dere her:

So, I’ve finally got my own blog! I can be pathetic online, and the whole world can read about my non-existing social life and my ridiculously boring theories!

Rejoice, planet earth, a disaster awaits you.

Tro om det er obligatorisk å lage en sånn leim “jaja, så var vi i gang”-post når man lager en blog?

Når jeg ser tilbake er jeg ganske glad for at jeg begynte å blogge. Særlig denne bloggen har jeg hatt mye glede av. Det er fint å lage ting, og så ta litt bilder og reflektere rundt det ferdige produktet; Var det artig å lage? Er jeg fornøyd? Hvorfor valgte jeg dette, og ikke noe annet? Det gir en annen dimensjon til håndarbeid, synes jeg. Og så føles det litt sosialt også. Jeg liker jo å se på hva andre lager, og det er koselig å vise frem hva man får til :)

Nå har jeg spunnet i over ett år, og har klart å få to rokker. Den ene er fra begynnelsen av 1900-tallet, den andre er fra rundt 1940-50, vil jeg anta. Begge er fine og brukbare, men de er ikke 100% funksjonelle i forhold til moderne behov. Det har jo skjedd mye på teknologifronten siden 50-tallet, og også på spinneteknologifronten.

Jeg har begynt å drømme om å eie en helt ny og moderne rokk. En som man kan lage mange forskjellige typer garn på, som jeg kan ha 3-4 sneller til (og enda flere hvis jeg vil), kjøpe forskjellige vinger og ekstrautstyr til, og som ikke knirker og gynger.

I helga skal jeg nedover til Lillehammer, og da skal jeg kikke litt på rokkene de har der. Jeg tror jeg har lyst på en castle wheel rokk. De er mest kompakte, og det er størst utvalg. Akkurat nå heller jeg mot en Louet S10, mest fordi prisen er ok (4700kr). Og så er den veldig fin da!

Vi får se hva slags rokk jeg drømmer om når jeg kommer tilbake fra Camp Pluckyfluff.

« Older entries § Newer entries »